Sist oppdatert kl. 09:51 26. mars 2021
– Vi underviser bare opptil 50-100 elever hver dag. Tusen takk for at du tror jeg er naturlig immun. Kunnskap, sa du. Takk, kjære Melby, skriver tromøylærer Tore Abrahamsen.
Teksten under ble først publisert på Tore Abrahamsens Facebook-profil. Gjengitt av Lokalavisen Geita med tillatelse.
Innlegg:
Lik og del – det er corona:
Alle husker Kjetil Rekdal. Han som ikke ønsket å bli pissa på. Da han var Vålerenga-trener. Jeg er en bare en lærer, som ikke vil bli smitta på.
Tusen takk, kjære Melby. Takk for du tror på meg. Takk for at du tror på underverker. Takk for at det snart er påske. Takk for at jeg føler på din varme kjærlighet for oss lærere. Takk for at du tror at skolen og samfunnet er som to motpoler. Takk for tillitten, kjære Melby. Takk for at du lar kunnskap være ledende for dine uttalelser. Takk for tillitten til alle oss i skolen som spriter oss elegant unna to-meteren og andre regler. Vi er ikke en del av samfunnet. Takk. Vi prøver i alle fall, kjære Melby.
Trodde du hjemmekontor var en selvfølge, fordi at noen i din regjeringskrets har sagt så? Nei, her går verden sin vante gang. Helt til noen høyt der oppe må si hjemmekontor. Hjemmekontor. Takk for at du tror på meg. I mellomtiden sitter jeg her. Ved kateteret. Lydig. Læreren din. Han som skal få barn til å tro på seg selv. Takk for at du tror på meg. Takk, Melby.
KORONA-SKOLEN: – For skolen er ikke samfunnet, sa du til VG i går kveld. Skolen har andre regler. To-meteren gjelder ikke meg. For jeg er ikke en del av samfunnet og den dugnaden du og dine snakker om, skriver tromøylærer Tore Abrahamsen. Foto: Tvende Media
La meg minne om en liten greie, kjære Melby. Noen sier Norge er stengt ned. Jeg kan ikke se det. Kan du hjelpe meg? I avisene leser jeg at Norge er stengt ned. Stengt ned. Stengt. Ned. Jeg tror på det jeg hører. Jeg er lydig. Men, nei – slik er det ikke. Grunnskolene er vidåpne. Jeg er usikker på om jeg blir lurt.
For skolen er ikke samfunnet, sa du til VG i går kveld. Skolen har andre regler. To-meteren gjelder ikke meg. For jeg er ikke en del av samfunnet og den dugnaden du og dine snakker om. Vi er bare lærere. Vi er bare på skolen, vi. Bak kateteret. I dag står ytringsfrihet på planen.
Vi underviser bare opptil 50-100 elever hver dag. Tusen takk for at du tror jeg er naturlig immun. Kunnskap, sa du. Takk, kjære Melby.
Takk, Melby. Forresten, vet du hva som skal stå på gravsteinen min? Min kommunale lønn i himmelen, rekker antakelig ikke til å betale for påskriften. Jeg har ikke lyst på blå eller grønn farge. Jeg tar sort. Som det vesle treet i magen min. Der skal det stå: «Han underviste helt til det siste».
Du vet hvor jeg bor, Melby. Du kan komme på besøk i påska. For jeg er immun. Du skal få lov til å ta med deg Erna også. Hun er jo så rasende flink til å regne opp til og med 14. Jeg er blitt fortalt at jeg trenger videreutdanning i matte forresten, så du og dine får stå for regningen her. Ta med Bent også. Ta med alle kollegene dine. De er sikkert immune, men husk munnbind da. Dere kan smitte hverandre.
Jeg byr rett og slett på en real fest. Jeg har litt Corona her også. Jeg skal kjøle den for deg. Jeg er jo lærer vet du. Alltid til din tjeneste. Velkommen. Du trenger ikke å ta av skoene.
Pedagogisk hilsen en potensiell superspreder.
PS: Ta gjerne med deg litt lønn til dessert. Da kan det være at jeg ombestemmer meg, kjære Melby. Forresten, ta med den smitteplanen din også. Jeg har et sånt redigeringsprogram. Men, nå må jeg ut å late vannet litt.
Lik og del – det er corona.
Tore Abrahamsen
Lærer, Tromøy
