Nedleggelse av skoler. Kutt i eldreomsorg og stenging av omsorgssentre. Avstanden til makten i Arendal føles stadig lengre for innbyggerne i kommunens ytterkanter.
Når viktige institusjoner i nærmiljøene våre forsvinner, og viktige avgjørelser tas unna hverdagen til de som rammes, vokser avmakten.
Nå er det på høy tid og fullt mulig å ta lokaldemokratiet på alvor. Lokalavisen Geita har tidligere tatt til orde for å etablere et eget Tromøy-råd. Slik situasjonen har blitt i Arendal kommune, er det mer brennaktuelt enn noen gang.
Tiden er inne for at alle de tidligere kommunene får tilbake en formell stemme. Vi trenger et Tromøy-råd, et Hisøy-råd, et Øyestad-råd, et Moland-råd – og et eget råd for sentrumskjernen, som speiler den gamle kommunestrukturen.
For den lever i beste velgående under overflaten.
For å få en slik demokratisk infrastruktur på plass til neste valgperiode, må arbeidet starte nå. Arbeidsutvalget som nå jobber med politisk organisering for neste periode må også se på hvordan slike råd kan bli en realitet. Allerede neste år er det lokalvalg.
Helt siden kommunesammenslåingen i 1992 har vi sett en gradvis utarming av bydelene. Kontrollen forsvant fra steder som Færvik. For Tromøys over 6.000 innbyggere har industrien på øya i det store og hele forsvunnet. Selv om det bygges mange boliger, svikter attpåtil satsingen på effektive kollektivløsninger for en befolkning som skal på jobb. I sommer forsvant eksempelvis bussforbindelsen nærmest over natta for store deler av øyas vestlige ende.
Geografien viskes i for stor grad ut av storkommunen. Vi har sett den samme frustrasjonen bygge seg opp andre steder – bare se til Løddesøl-området, der utviklingen stoppet såpass opp at innbyggerne i sin tid heller ville innlemmes i Froland for i det hele tatt bli regnet med. Frustrasjonen er ikke mindre i Austre Moland etter vedtak om å legge ned Nesheim skole.
I neste runde kan skoleendringer på Tromøy stå for tur.
På begge sider av Tromøysund er frustrasjonen stor over havnevirksomheten på Eydehavn.
I 2020 åpnet administrasjonen i kommunen for mer medvirkning gjennom innbyggerpanel og nærmiljøutvalg, og Tromøy Frivilligsentral gjorde et solid stykke arbeid med å arrangere folkemøter.
I forslaget til handlingsplan for perioden frem til 2024 ville rådmannen i 2020 forsøke å involvere nærmiljøene mer. Rådmannen ønsket å invitere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger til å være enda tettere på i utviklingen av nærmiljøer og bydelene der de bor. Det lå også i kortene at det kunne bli aktuelt å teste ut ulike former for lokal stedsledelse i form av blant annet nærmiljøutvalg.
Det hele kokte bort i kålen.
Uforpliktende folkemøter i regi av frivilligheten er prisverdig, men ikke nok. Uten formell makt risikerer slike arenaer å bli rene «suppekokerier» med mange meninger, men uten det overordnede blikket og gjennomslagskraft. For å bevare den lokale innflytelsen, må engasjementet formaliseres.
Rådene må få reell innflytelse i spørsmål som gjelder deres egne gamle kommunegrenser.
Det kryr av ressurssterke mennesker i de ulike delene av kommunen som kan oppfordres til å bidra. For at lokalrådene skal fungere som et ekte talerør, og ikke bare et ekkokammer for bystyresalen, må sammensetningen være riktig.
Folk som ikke allerede er en fast del av den etablerte lokalpolitikken eller har varaverv i bystyret, må prioriteres.
Vi trenger friske øyne, nye tanker og et tverrsnitt av hverdagsmennesker som brenner for nærmiljøet sitt, ikke politikere som bare bytter hatt.
At det koster noen ekstra kroner å drifte formelle lokalråd må sees på som investering. For å få et best mulig demokrati, må fellesskapet legge penger i potten på folkets premisser. Nå bør utvalget for politisk organisering forme strukturen, og la oss få på plass sterke, uavhengige råd med innflytelse på lokale spørsmål.
Det er fortsatt vi, innbyggerne, som bestemmer.
Esben Holm Eskelund