Folket har ventet på en bedre Hove Camping. Nå står den i praksis i fare for å bli lagt ned.
Siden 2015 har Hove drifts- og utviklingsselskap AS ved flere anledninger snakket om at utvikling av campingplassen på Hove ligger inne i strategiplanene frem mot 2020. Senest i generalforsamlingen i juni, fikk bystyret nok en gang høre om planer for utvikling av campingplassen. Det ble det ikke stilt spørsmål ved. Det er bystyret i Arendal som er generalforsamling og øverste beslutningsorgan i det kommunalt eide aksjeselskapet, men få, om noen av politikerne har stilt spørsmål i offentligheten om hva som ligger i planene om utvikling av campingen. Inntil nå.
De som har hatt vognplass på Hove i en årrekke gjennom leie av areal til vogn og eventuelt en platting, og mange av oss andre, har en oppfatning av hva campingbegrepet innebærer i norsk kultur. Det handler om nettopp faste gjester i sine «spikertelt» og til dels påkostede vogner, det handler om dropin-gjester med vogna på slep eller i selve vogna i form av bobiler. Mange lokale har de senere årene byttet ut båten med bobiler, eller vognplass på campingplasser. I blant hender det at det kommer noen forbi i bil og tar inn på ei av hyttene eller setter opp teltet for ei natt eller to.
Hove Camping har lenge vært utdatert. Det er på høy tid at campingplassen skal oppgraderes og videreutvikles. Det som nå er i ferd med visjonen Canvas Hove, innebærer i praksis et snevrere campingbegrep. Ved å kaste ut de faste gjestene, som har feriert på Hove Camping i tiår etter tiår i vogner innrammet i plattinger, legges campingen i den norske forståelsen av ordet, ned. Verken investorene bak Canvas Hove eller drifts- og utviklingsselskapet på Hove vil innrømme at de er i ferd med å legge ned Hove Camping. De påberoper seg fortsatt campingbegrepet. Det skal fortsatt være mulig å droppe innom med sitt eget telt for ei natt eller tre.
Canvas Hove kan vanskelig forstås som noe annet enn en resort ut fra det offentligheten har fått vite. Et feriested med designhytter, som kanskje kan bli solgt privat med krav om utleie når eieren ikke er tilstede. Designtelt for moderne «glampinggjester», kanskje plass til ei stripe med bobiler, trenings- og aktivitetssenter, tang, tare og østerssuppe til lunsj på strandkaféen. Det er fullt forståelig at folk som har en tradisjonell oppfatning av hva camping er, reagerer med oppgitthet og fortvilelse. Camping på norsk er noe helt særegent. I det er det plass til både grilldress og khardasians med lommehund.
Politikerne har litt etter litt kommet på banen etter at nyheten om Canvas Hove ble kjent i forrige uke. Flere har begynt å stille spørsmål om prosessen, som har pågått på høygir siden i vår. På Facebook er en spontant støtteaksjon for Hove Camping og Hove som turmål, blitt tatt imot på godt og vondt av flere tusen mennesker. Det renner over av konspirasjoner, rykter, halvsannheter, men også sannheter. Mange mener campingfolket er ført bak lyset. Noen frykter hele Hoveodden skal bli lagt flatt for å gi plass til «rikingene». Når det blir slike reaksjoner forteller det at for lite informasjon har kommet offentligheten for øret. Da hadde et flertall visst hva dette handler om, og debatten kunne blitt noenlunde saklig. Mange av de rundt 200 som møtte opp på Hove Camping lørdag for å markere sin fortvilelse over planene, har en lang rekke spørsmål de ikke kjenner svarene på.
I og med at Hove drifts- og utviklingsselskap AS er et aksjeselskap er ikke styremøtene normalt åpne for offentligheten. Protokoller fra møtene er heller ikke lett tilgjengelige. Bystyret i Arendal har satt bort oppgaven med å drive leirsenteret og campingen til beste for eierne, innbyggerne i Arendal kommune. En viktig årsak til at Canvas Hove har kunnet komme så langt som til avtaleinngåelse er nettopp selskapsformen. Hadde Hove drifts- og utviklingsselskap AS vært drevet som et kommunalt foretak, et KF, ville offentligheten hatt mulighet til langt større innsyn i prosessen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om aksjeselskap er riktig selskapsform for et kommunalt selskap som forvalter vår alles eiendom, ett av Sørlandets mest besøkte turområder.
Hove Camping var inntil 2016 liggende i et landskapsvernområde. Da Raet Nasjonalpark ble opprettet forsvant vernet, og det er igjen lov å sette spaden i jorden. Tidligere var det knapt lov å flytte på ei kongle i frykt for slitasje. I fjor var det 113.000 passeringer forbi turtelleren på folkestien rundt Hoveodden. Canvas Hove ønsker å markedsføre nasjonalparken internasjonalt og hente besøkende i alle årstider fra både Europa og USA. Spørsmålet er om Hove har kapasitet til å forvalte nasjonalparkvernet under enda hardere bruk.
Det kan være plass til mange av visjonene til Canvas Hove i et samspill med dagens camping. Lokalavisen Geita har før ment at Hove trenger nye attraksjoner, og mener fortsatt det. Men de må spille på lag med forventningene til dagens brukere både av leiren, campingen og nasjonalparken. Og da må bystyret ta til tilbake kontrollen.
Esben Holm Eskelund