LEDER: Kriser krever åpenhet

SMITTEINFORMASJON: Hvor mange koronapasienter som er innlagt på Sørlandet sykehus Arendal får ikke offentligheten vite. ArkivfotoSMITTEINFORMASJON: Hvor mange koronapasienter som er innlagt på Sørlandet sykehus Arendal får ikke offentligheten vite. Arkivfoto

Selv om koronaviruset handler om menneskers helse bør lokale helsemyndigheter være langt mer åpne om situasjonen.

Hver dag på ettermiddagen kommer Sørlandet sykehus helseforetak og Arendal kommune med oppdaterte tall over antallet bekreftede koronasmittede på henholdsvis Sørlandet og i Arendal. Om ikke det er helg. Da kommer informasjon mer eller mindre tilfeldig. Når dette skrives søndag kveld, er siste oppdatering fra helseforetaket om antallet innlagte fra fredag kl. 18. I mellomtiden har Folkehelseinstituttet gitt rapport om at det i prøver fra lørdag ikke var noen nye påviste smittetilfeller. Hva situasjonen er i smittetall og innleggelser for søndag vites jo ikke.

Lørdag ble ikke tall oppdatert på Arendal kommunes nettside om koronakrisen, men søndag fikk offentligheten på nettsiden vite at det var registrert et nytt tilfelle fra lørdag til søndag. At det ikke konsekvent oppdateres daglig også i helgene, er det minst graverende. Det mest graverende er at offentligheten ikke får informasjon om hvilke av de tre sykehusene koronapasienter er innlagt på, hvor mange det er på hvert av sykehusene Arendal, Kristiansand og Flekkefjord og i hvilken tilstand pasientene befinner seg i. Informasjonen sier heller ingen ting om alder, bosted og kjønn. Det gir liten mening.

Helseforetaket gjemmer seg bak personvern og taushetsplikt. Av de grunnene vil ikke informasjon om kjønn, alder og tilstand bli offentliggjort. Det er godt å vite av pasienter kan ha tillit til at helsesystemet ivaretar taushetsplikt og personvernet, men her er det unødvendig strammet til. Taushetsplikten har klare rammer i både forvaltningsloven og helsepersonelloven, som sier at opplysninger kan gis ut i anonym form med forbehold om at identifiserende kjennetegn ikke blir gjort kjent. Det kan gjøres når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det riktig å opplyse om det.

Korona-epidemien er en slik tungtveiende grunn. Det finnes ikke motsvarighet i nyere, norsk historie. I sosiale medier går ryktene foran det meste og det kan mildt sagt skape uheldige usannheter og misforståelser. I en så usikker tid og ukjent terreng landet og vår landsdel faktisk befinner seg i nå, ville slike opplysninger gjort det enklere å forstå hva vi slåss mot og gi et bilde om hvilke aldersgrupper, hvilke kjønn og hvilke steder som kjemper mest. Å være mer åpne om situasjonen og «hvem» viruset rammer, kan være med på å øke forståelsen og kunnskapen etter hvert som det utvikler seg.

Både politiet og brannvesenet landet over er relativt flinke med offentlig informasjon på sine ansvarsområder. De kan jo naturligvis bli enda bedre. Men helse-Norge er ikke i nærheten av å kunne skryte på seg det samme. Det er svært sjelden det kommer ut noe som helst informasjon fra lokale helsemyndigheter på eget initiativ. Det bør offentligheten, gjerne med presse-Norge i spissen gjøre en jobb for å få endret.

 

Esben Holm Eskelund

Esben Holm Eskelund

 

 

 

 

 

Lokalavisen Geita
Denne artikkelen er 4 år gammel. Informasjonen som fremkommer kan være utdatert.