LEDER: Når alle steinene skal snus

BUDSJETT: Politikerne bør ikke snu alle steinene, for da risikerer de full utglidning. ArkivfotoBUDSJETT: Politikerne bør ikke snu alle steinene, for da risikerer de full utglidning. Arkivfoto

Det er godt det ikke er rådmannen som vedtar kommunebudsjettet.

Denne uka legger de ulike politiske partiene frem sine forslag til budsjett for Arendal det kommende året. Å være politiker har nok vært en mer krevende øvelse enn mange av de folkevalgte hadde sett for seg da de stilte på valglistene i fjor høst. Før sommeren la rådmannen frem tall, som fortalte at det er behov for å kutte driften av Arendal med 300 millioner kroner frem til 2024. Det er mye penger.

Og kostnadene må dekkes inn gjennom prioriteringer. Det er politikkens svøpe. Prioriteringer.

På kulturfeltet er det lenge siden det har vært så smalhans som det ligger an til nå. Veien er faderlig kort fra å bli kåret til årets musikkommune i 2015, til å få et kulturliv som blir bastet og bundet i bauger og kanter på grunn av manglende midler. Lokalavisen Geita har tidligere gitt uttrykk for at det er spesielt umusikalsk å kutte tilskudd til viktige lag og foreninger, kulturbærerne i nærmiljøene, samtidig som kommunen i år pliktskyldigst vil sende hundretusener av kroner i tilskudd til konserthuset Kilden i Kristiansand.

Mer dramatiske konsekvenser kan det få om rådmannens forslag til oppjustering av eiendomsskatt for næringseiendommer går gjennom. Det vil gi mange bedrifter i kommunen grunn til å se både mot vest, øst og nord. En ny motorvei har gjort veien ut av Arendal både kortere og raskere enn før. Om de som ønsker å skape arbeidsplasser, vekst og utvikling skal få føle på rådmannens økonomiske klemtak er det ikke vanskelig få forstå hvorfor man velger å «flagge ut» til både Froland, Tvedestrand og Grimstad. Trolig vil minusposisjonen med støtte fra Hovelista og Helsepartiet sørge for at konsekvensene ikke blir så stor. Det har vel strengt tatt ikke Arendal kommune råd til.

Levekårene i Arendal blir ikke bedre av å kvitte seg med fritidsmedarbeidere på skolen, spesialpedagoger, kulturarbeidere og mobbeombud. Det kan være en katalysator for det motsatte. Det er godt det ikke er rådmannen som vedtar kommunebudsjettet.

Hvis de folkevalgte i tillegg skrur til eiendomsskattetrykket for bolig- og fritidsboligmarkedet ytterligere kan det oppstå en effekt hvor kommunens innbyggere må leve med lavere boligpriser. Dermed blir det langt mindre attraktivt å velge Arendal om man ser etter et sted å etablere seg. Ikke bare blir det usikkert om det går an å få tilbake det man investerer – det blir også mer usikkerhet rundt reiseveien til jobb om arbeidsplassen velger å emigrere.

Og når reiseveien blir lengre og kollektivtransporten ikke fungerer optimalt for travle unge, yrkesaktive mennesker, vil klimabudsjettet, som for første gang er en del av rådmannens forslag, kunne få en klein premiere.

Samtidig er det «de der politikerne» som må foreta de harde valgene. Det mange har lett for å glemme er at «de der politikerne, altså» er valgt av velgerne. Det er medborgere vi har løftet inn i kommunens øverste beslutningsorgan for å gjøre prioriteringer på vegne av fellesskapet. Det kunne ha vært deg som satt der med side opp og side ned med tall og taler, pint mellom valgenes kval og rådmannens kalkulator.

Det er all grunn til å applaudere våre folkevalgte for å gjøre den jobben, og heller rette kritikken mot nasjonale myndigheter – regjeringen, som ikke finner grunn til å overføre nok midler til at kommunene kan drives uten å evig balansere på kanten av ROBEK-lista. Akkurat det er nok et ledd i å få fart på enda mer kommunesammenslåing, som Fylkesmannen i Agder fredet vår del av fylket for i forrige valgperiode fordi uvilligheten var for stor. En ny runde med sonderinger og «frivillige» forhandlinger kan snart tvinge seg frem, for neste år er det stortings- og sametingsvalg.

Men det er ikke noe hjelp i å være stor om det ikke finnes nok næring.

Esben Holm Eskelund

Esben Holm Eskelund

 

 

 

 

Lokalavisen Geita

Annonse: