LEDER: Skilt til besvær

GLEMT SKILTING: Kommer du til Raet Nasjonalpark fra denne retningen, møtes du av manglende skilting. Foto: Esben Holm EskelundGLEMT SKILTING: Kommer du til Raet Nasjonalpark fra denne retningen, møtes du av manglende skilting. Foto: Esben Holm Eskelund

Skilting kan være veldig nyttig, men også svært sjenerende.

I forrige uke handlet det mye om skilting og det å finne veien, i ulike sammenhenger. I postlistene til Arendal kommune fant Lokalavisen Geita en e-postutveksling om skilting langs vannkanten på Friisøya. En innbygger på Tromøy hadde stilt spørsmål til byggesaksavdelingen i kommunen om hvorvidt det er lovlig å sette opp reklameskilt i strandsonen i et friområde.

Bensinstasjonen og marinaen på Eydehavn lokker med drivstoff og kiosk på to relativt voksne skilt midt i 100-metersbeltet i Tromøysund, som skal ha blitt godkjent av både bygartneren og eiendomsforetaket. Det mener byggesaksavdeligen i kommunen at det slett ikke er søkt om.

I et arbeidsmøte med et seksitall næringsdrivende i tilknytning til Raet Nasjonalpark handlet det også om det å finne veien. I nasjonalparksammenheng er skilting relevant på flere måter. I møtet kom det frem at det er ønskelig med en skiltpolitikk som viser besøkende veien inn i nasjonalparkens områder. Det kom også frem at når man først har kommet frem, må det vises vei videre. For eksempel på Lyngør, mellom Tvedestrand og Risør, er det et ønske om at det kommer opp anvisninger til andre steder man kan dra enn å bli på brygga. Det kan fort bli trangt om plassen når turistene kommer.

For vårt områdes del ble Merdø trukket frem som et eksempel. Der skal for eksempel kommunen, nasjonalparken og Merdøgaard Museum ha ulike tanker om hvordan det bør skiltes. Ifølge turistsjef Monica Lunøe Rand i Arendal kommune er det heller ikke gitt at alle ønsker skilt på samme plass.

Langs veiene våre er det strenge regler for å sette opp skilt. Ved sjøen mener Lokalavisen Geita det må være et like strengt regime. Åpner kommunen for skilting til kommersielle aktører i sjøkanten, kan det fort bli sjenerende og fjerne kvaliteten skjærgården har. La den være fylt med svaberg, holmer, fyrlykter og skjær uten analoge oppfordringer. Da burde heller lokale næringsdrivende som er avhengig av å få båtfolket innom heller satse digitalt gjennom å være tilstede på digitale kartløsninger. Det kan ikke være slik at en kommunal aktør sier ja, den andre tja og den tredje nei. Resultatet er byråkrati på sitt verste.

Når en skiltstrategi skal utarbeides for Raet Nasjonalpark mener Lokalavisen Geita at det er viktig at aktørene snakker sammen. Raet Nasjonalpark har et spesielt ansvar for å kartlegge hvor skilting bør utføres og hvordan det skal se ut. Her må også næringslivet tas med på råd og få en mulighet til å få vise seg frem på sentrale besøkssteder. Det er en viss risiko for at vi kan ende opp med en skiltjungel om alle skal få gjøre som de vil. Da er vi på ville veier.

Esben Holm Eskelund

Esben Holm Eskelund

 

 

 

 

Lokalavisen Geita
Denne artikkelen er 2 år gammel. Informasjonen som fremkommer kan være utdatert.

Annonse: