LEDER: Vern gjennom bruk

RAET NASJONALPARK: Ny brygge på Tromlingene vil gjøre nasjonalparken tilgjengelig for flere, men også andre tiltak må gjøres for å åpne opp landskapet langs kysten på Tromøy. Foto: Esben Holm Eskelund

Tromlingene blir enda mer tilgjengelig for enda flere med ny brygge.

Vern gjennom bruk. Det var mantraet initiativtaker og daværende fylkesmann Øystein Djupedal la opp til da han fikk lanserte idéen om å gjøre landskapsvernområder i Raet om til Raet Nasjonalpark. At styret i den marine nasjonalparken nå har sagt ja til at Arendal kommune får anlegge flytebrygge på Buholmen på Tromlingene er et bevis på at nasjonalparken ikke skal være et friluftsmuseum.

Vi skal fortsatt få bruke alle de flotte utfartsstedene langs kysten vår. Attpåtil skal det bli enda lettere å gjøre det utvalgte steder. Med ny flytebrygge på Tromlingene vil det bli mulig for langt flere båter å legge til i det vakre landskapet på rullesteinsøyene utenfor Tromøy. Det må vi glede oss over. Også på Jerkholmen på grensen mot Grimstad har Arendal kommune fått klarsignal til å ruste opp brygger for å gjøre utfartsstedet mer tilgjengelig. Det er også god grunn for mange båtturister fra Tromøy å glede seg over.

ÅPNE OPP: Raet Nasjonalpark åpnes enda mer opp om krattproblematikken blir tatt på alvor. Foto: Esben Holm Eskelund

ÅPNE OPP: Raet Nasjonalpark åpnes enda mer opp om krattproblematikken blir tatt på alvor. Foto: Esben Holm Eskelund

Men det er områder i den nye nasjonalparken, spesielt i områdene ved indrefiléten, eller kanskje det heller bør kalles ytrefiléten siden det ligger ut mot havet, som ikke fremstår som like tilgjengelig –strekningen langs store deler av ytre Tromøy, med Spornes og Hoveodden i særdeleshet. Det er verken gjerder eller bommer som hindrer utsynet. Stikkordet er kratt.

Gamle fotografier fra Spornes forteller om fri sikt opp mot, for eksempel, der Arendal Herregaard ligger i dag. Det var ikke noe kratt i det hele tatt. Knapt et tre stod i utsikten mot Skagerrak. Det har vært ryddet for en del år tilbake, men igjen er store områder grodd igjen av meterhøyt kratt i randen av rullesteinene. Slik skal det sett med historiens blikk ikke være.

I fjor vår uttalte grunneiere til NRK at det er et ønske å få vekk krattet i dette området. Penger for å få det gjort skal imidlertid ikke være så lett å stable på beina. Selv med penger til krattklipping vil effekten være midlertidig. Det mest effektive må være å stable beitende dyr på beina. Gjerne geiter, ekte tromøygeiter, som spiser stort sett det de kommer over.

Det handler for styret i Raet Nasjonalpark om å gi grunneiere tillatelse og støtte til å sende dyr på beite i området. Bare det kan gi oss tilbake et vedvarende fritt utsyn mot Skagerrak og den marine nasjonalparken. Det er også vern gjennom bruk.

Hva ønsker du deg i Raet Nasjonalpark?

Esben Holm Eskelund

Esben Holm Eskelund

Lokalavisen Geita