Leder: Vi har ikke råd til å la være

BRANNSIKKERHETSTILTAK: I år satser bystyret i Arendal millioner på trafikksikkerhet. Snart må kirkesikkerhet på dagsorden og budsjett. ArkivfotoBRANNSIKKERHETSTILTAK: I år satser bystyret i Arendal millioner på trafikksikkerhet. Snart må kirkesikkerhet på dagsorden og budsjett. Arkivfoto

Vi har ikke kulturelt råd til en lokal utgave av katastrofen i Notre-Dame.

I september i fjor ble det gjennomført en brannøvelse i Tromøy kirke, som en av tre kirker i gamle Aust-Agder, som Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) bruker som eksempel på brannsikkerhet. All ære til instituttet og konservator Nina Kjølsen Jernæs, som setter fokus på dette viktige temaet, sammen med kirkens arbeidsgiverorganisasjon KA, Riksantikvaren, Agder og Telemark bispedømme, Østre Agder brannvesen og Kristiansand-regionen brann og redning. Måtte det komme penger i den andre enden til sikringstiltakene som trengs.

Fredag var 100 personer til stede på en fagdag, der erfaringene fra brannøvelsen på Tromøy ble presentert. Det er et må om å få på plass gode rutiner for hva som må gjøres om brannalarmen går og den faktisk er reell. Rent praktisk handler det om utrykningstid og slokkemuligheter, men det handler om så mye mer. For Tromøy kirkes vedkommende handler det om enorme kulturverdier, som kan gå tapt om katastrofen skulle skje.

En utrykning til Tromøy kirke tok i september 20 minutter fra brannstasjonen på Stoa. Ifølge varabrannsjef Hans Olav Bakke i Østre Agder brannvesen, to minutter kortere enn før på grunn av den nye veiforbindelsen fra E18 til Tromøy. Han fortalte at om det hadde vært en brann som hadde fått utvikle seg fritt i kirkerommet ville det vært kritisk med tanke på å kunne redde den. Både han og avdelingsleder Petter Norberg i Arendal kirkelige fellesråd har klare anbefalinger om hva som må til – ikke for å slokke brann, men for å forebygge at det begynner å brenne.

Det går på direkte brannvarsling, sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, ha luker for å slippe ut branngasser, ha god vannforsyning, tilrettelegging for brannvesenets utstyr, lage gode planer for redning av verdifulle gjenstander, at kirken oppbevarer verdier sikkert i safe og at det lages gode planer og rutiner for de som bruker kirkene.

Ifølge en artikkel publisert av Brannvernforeningen har Norge 160 murkirker. De er på linje med Notre-Dame i Paris, som ble bygget i middelalderen. I fjor rammet en brannkatastrofe denne verdensberømte katedralen. 80 prosent av de norske murkirkene har ikke automatisk brannslokkingsanlegg. Riksantikvaren har opprettet en tilskuddsordning med 10 millioner kroner i potten til sikringstiltak mot brann i middelalderkirker. Det er kirkelige fellesråd i landet som kan søke om midler, og i fjor fikk 43 prosjekter 50.000 kroner hver.

Lokalavisen Geita mener det kirkelige fellesrådet må legge politisk press på Arendal kommune for å få kommunen til å gå med på en brannsikringspakke som raskt kan få på plass ytterligere og nødvendige sikringstiltak i Tromøy kirke, som er den viktigste innenfor kommunegrensene. Samtidig må det jobbes for sikring av også listeførte Færvik kirke og alle kirkebygg i kommunen forøvrig. I denne perioden satser det politiske flertallet sterkt på trafikksikkerhetstiltak, med mange ekstra millioner til dette. Den neste satsingen bør rettes mot kirkesikringstiltak. Vi har ikke kulturelt råd til en lokal utgave av katastrofen i Notre-Dame.

 

Esben Holm Eskelund

Esben Holm Eskelund

 

 

 

 

Lokalavisen Geita