Man kan lure på hva som snurrer i hodene på folk når selv politiets velmente bekymringer preller av.
Fredag publiserte Lokalavisen Geita en artikkel om at politiet er svært bekymret for ungdomsmiljøet på Tromøy. Så ille skal det stå til at Torbjørn Trommestad, leder av politiets forebyggende seksjon ved Arendal politistasjon, velger å si høyt ifra.
Les også: Dypt bekymret for ungdomsmiljøet på Tromøy
Han er uroa både for miljøet og holdninger generelt til alkohol, narkotika og hærverk blant ungdommer på Tromøy. Han er også uroa over enkeltungdommer, som leder an, og som blir heiet frem av de snille, flinke og pliktoppfyllende og fra de beste familier. Blir ikke disse fanget opp kan deres ungdomstid bli deres bane. Det gir kred å heie, og så slipper man kanskje å havne i bråk. Får disse spille fritt kan det legge grunnlaget for langt mer alvorlige konsekvenser.
Skolene har tatt grep. Det har vært holdt felles foreldremøter om blant annet nettvett. Beskjeden fra Barnevakten er at vi må snakke mer sammen. Det gjelder ikke bare hva man gjør digitalt, men også rundt middagsbordet. Og også om andre ting enn nettvett.
Trommestad forteller at han har plukket opp eksempelvis pære fulle barn på fest på Tromøy. Foresatte har blitt kontaktet. Men selv om politiet på telefon har informert om situasjonen, har foreldrene nektet for at det kan være deres barn de snakker om. Deres barn har nemlig fortalt at han eller hun gjør ikke sånne ting. Og foreldre i dag hører på barna. Man kan lure på hva som snurrer i hodene på folk når selv politiets velmente bekymringer preller av som vann på gåsa. Lokalavisen Geita hører også stadig oftere om foreldre som har kontaktet andre foreldre for å ta opp ting, søke svar og forklaring, som blir himmelfalne og går rett i forsvar om deres barn blir nevnt.
Det skulle ikke vært lov å være så naiv.
På Tromøy hender det at det blåser endel i ulike miljøer av og til, men det er grunn til å tro at karriere, tidsklemme, digitalisering og ønsket om å fremstå perfekt gjør oss mer naive enn tidligere generasjoner. Mange av oss har rett og slett ikke tid til å gå inn i problemene fordi vi er så opptatte av å realisere oss selv.
Politikerne i Arendal har bevilget penger til såkalte foreldrenettverk. Mamma- og pappakvelder, sosiale aktiviteter og slike ting skal få foreldre til å snakke sammen. Barna skal vite at foreldrene kjenner de. Ideen er at kunnskap om hverandre skal gi en tryggere oppvekstramme. Problemet for mange er at de verken tar seg tid eller har interesse av å bruke tid med foreldre de knapt kjenner. Det føles påtvunget og som en ekstra byrde. Barnas oppvekst må aldri bli en byrde.
Vi må i det minste tåle å høre om barna våre dersom de kan ha vært involvert i noe andre har opplevd som ugreit.
Esben Holm Eskelund